Jeg har nettopp oppdaget denne mannen, han har sikkert vært i rampelyset lenge men jeg kom tilfeldigvis over han på youtube og elsker musikken hans. Han tar opp teamer som kan være veldig sensetive, samtidig som han sanger som er de vanlige kjærlighetsangene, med en liten hip hop eller bollywood vri. Håper dere liker de like godt som meg.
Bilde: Google.com
I dag er dagen hvor alle og en hver skulle vært i India. Dette er en fantastisk festival. Er du redd for fargepulver, vann og egg. Hold deg inne. Ønsker alle en fantastisk Holi. Skulle ønske jeg var i India akkurat nå.
Bilder: privat
For en tid tilbake, anbefalte en venninne meg en bok. Hun sa at jeg som ønsket å bli bistandsarbeider måtte lese boken som heter «halve himmelen».
Dette er en bok som er utrolig grusom på mange måter, men den er også en tankevekker på hva vi kvinner egentlig er i stand til å overkomme. Den er skrevet av et ektepar fra USA. De er begge journalister/utenlandskorrespondenter, og har vært over store deler av verden. I denne boken gjenforteller de ubeskrivelige historier om kvinner som har kjempet en hard kamp på mange måter med vold, seksuelle overgrep, undertrykking, fattigdom og analfabetisme. Dette er kvinner som har vært langt langt nede, med har vist en styrke som jeg beundrer stort og har kommet seg ut av elendigheten og virkelig skapt seg et livsverk eller den dag i dag hjelper andre i samme situasjon. De tar også opp helse situasjonene for kvinner rundt omkring i verden, og det stikker langt ned i hjerteroten å lese hvor forferdelig enkelte mennesker har det i denne verden. Man vet det pga at nyheter og artikler i avisene, men når man får «være» med inn i livet de lever gjennom denne boken får man et helt nytt syn. Jeg har visst lenge at mitt kall i livet (visst man kan kalle det det) er å jobbe med bistand, etter å ha lest denne boken brenner jeg enda mer for det og VET at det er dette jeg skal gjøre resten av livet.
Hvert kapittel har en ny historie og den starter alltid med et kjent sitat. Det er ett sitat som har betydd mye for meg og som jeg den dag i dag tenker veldig mye på. Dette er gjengitt i boken, og er så klart sagt av en kjent inder.
«Du må være den forandringen du ønsker å se i verden»
Mahatma Gandhi-jii
Dette er en bok alle burde lese kvinner som menn. Dette er en bok som får deg til å se verden med nye øyne. Det kan enten ta deg ned fra den pidestallen du sitter på, eller dra deg opp fra det mørke du finner deg selv i. Jeg anbefaler den på det sterkeste, og er allerede i gang på runde to av samme bok.
Håper dere alle tar dere tiden til å lese denne boken, for den er verdt det!
For et fantastisk program ,og ikke minst en fantastisk person. Sumeet SIngh virker som en morsom og jordnær person med selvironien i behold. Helt fantastisk. Er nesten så jeg skulle giftet meg med han selv, men jeg er vel "lada dekk" til en Mercedes ( i følge hans far.;) ) så hadde jeg bare vært norsk-inder og sikh hadde jeg benyttet sjansen. =)
Godt å se noe nytt og fengende på tv. Liker tanken og hele konseptet med programet. Gleder meg allerede til neste episode. =) Ønsker Sumeet Singh masse lykke til, og til dere som ikke har sett episoden gå inn på nrk web tv.
Beklager mitt fravær av blogging i den siste tiden, jeg lover at jeg kommer sterkere tilbake.Har nettopp avsluttet skolegangen min, og mye av tiden går til jobbsøking og mye annet. Har derfor nedprioritert bloggen dessverre.Men som sagt kommer sterkere tilbake når alt roer seg. Her kommer en liten oppdatering hvertfall. =)
Raghav er nå ute med ny singel. Jeg er ikke helt overbevist, fikk likk Jay Sean 2012 feeling. Kan være for at jeg ubevisst sammenligner alle urban desi artister med Jay Sean. =) Liker teksten, men videoen syntes jeg er kjedelig å lite spennende. Sett det før.
Hva syntes dere?
Juggy D er en artist hvor jeg hovedsakelig har vært glad i kun de gamle sangene. De nye som har kommet de siste årene syntes jeg lite om. I Yaadan som er den nyeste singelen hans, syntes jeg teksten er fantastisk. Sangen i seg selv er ikke min favoritt. Syntes ikke han synger noe pent, men teksten. Love it!!! enjoy!
Endelig kan jeg sette meg ned å lese bøker som ikke er pensumbøker. Nå skal de sies at man kommer aldri vekk fra studiene når man har Sør Asia som interesse både når det kommer til skolegang og privat. Jeg har lest første boken til Rome Gill ? Harjeet, og jeg ble veldig fanget inn i boken og livet til den indiske mannen som valgte å flytte til Norge. Nå har bok nummer to kommet!
"Ung mann i nytt land" heter boken. Romeo Gill fortsetter på historien om Harjeet og hans nye liv i Norge. I denne boken blir vi bedre kjent med hans kone Kaur, hans to sønner Akas og Suraj. De kommer til Norge og Harjeet for en helt annen hverdag enn han hadde alene før hans familie kom. Vi får kjenne på ensomheten Kaur møter og kultur kræsjen hans barn Akas og Suraj får. De blir dratt mellom den norske kulturen og den indiske. De er oppvokst i India, og møter et Norge som gir de litt utfordringer både på sosiale og familie planet. Vi får oppleve Akas sin kamp ved å finne seg selv, og ikke minst hans møte med norske jenter og forelskelse som ikke blir akseptert av familien. Romeo Gill forteller historien på en leken, men samtidig personlig måte. Boken er lett lest og man klarer ikke slutte å lese. Jeg håper det kommer en nummer 3, hvor vi får følge Akas sin kamp!
Anbefales på det sterkeste. Nå skal det sies at jeg er fra området boken beskriver nemlig Drammen og Åssiden .Så jeg får litt hjemme følelse når han snakker om alle områdene de er på. Men tror dette er en bok som kan engasjere og man får et personlig innblikk i hvordan innvandrer i dag, og ikke minst hvordan innvandrer hadde det når de ankom Norge med drømmen om et bedre liv. Løp og kjøp!!!!
Spørmålet; Hvorfor er jeg ikke god nok? Er noe jeg har kjent på. Jeg er sjelden veldig personlig på denne bloggen, men føler at dette er et tema som er viktig å snakke om. Rasisme går begge veier, og følelsen av og ikke være "god nok" er verre en selve sorgen av at forhold som tar slutt.
Jeg har erfart to scenarioer av dette og ikke å være "god nok". Første gangen jeg opplevde dette er for mange år tilbake. Jeg var ung og startet et forhold til en av desi opprinnelse. I begynnelsen var foreldrene og hele miljøet veldig skeptisk til meg. Jeg fikk dritt slengt til meg fra enkelte mennesker med både norsk og de som hadde Desi bakgrunn. De fra Desi miljøet mente jeg hadde "tatt" en av deres gode gutter, de norske mente jeg var en "pakkis hore". Det var hardt å gå igjennom det, men kjærligheten vant vi valgte å ha troen på våres forhold. Jeg ble til slutt akseptert av foreldrene, og når de ble kjent med meg ble jeg en av dem. Jeg var deres datter og ikke minst en del av familien. Ting tok dessverre slutt pga av andre ting, mens selv da ble jeg invitert hjem til familien i håp om at vi alle kunne fikse dette forholdet sammen. Dessverre var mye ødelagt og jeg klarte rett og slett ikke å tilgi og fortsette. Men jeg fortsatte å ha kontakt med foreldrene og ble til og med bedt hjem for å hilse på besteforeldrene når de kom på besøk fra hjemlandet.
Mitt andre scenario var noe helt annet. Igjen fikk jeg oppleve følelsen av og ikke være "god nok". Selv om jeg hadde skjermet meg (trodde jeg) fra dette ved å snakke åpent om det fra begynnelsen av men jeg fikk bare god ord tilbake om at det ikke var et problem, så derfor satset jeg alle mine kort. Dette var når jeg var eldre og mer erfaren og ikke så hårsår. Jeg hadde på dette tidspunktet lært meg å snakke språket, lært kulturen og ikke minst religionen. MEN allikevel var det ikke nok. Etter ett år, vant ikke kjærligheten, men fasaden. Jeg var, og er ikke en del av den "perfekte" fasaden grunnet mitt opphav og mitt utseende. Jeg ble byttet ut for en med den "perfekte fasaden". Det å bli byttet ut var verre enn og faktisk avslutte et forhold fordi det faktisk ikke fungerte. Når du hører ting som; Ja, men hun er perfekt. Hun er vakker, rett kaste og familien vil akseptere det. Føler man sett rett og slett som man er en liten maur som man blir tråkket på. Selvtilliten går rett ned, og man føler seg ikke god nok for noe eller noen. At personlighet, kjemi og andre ting som jeg setter høyt i et forhold ikke spiller noen rolle gjør at jeg da satt igjen som et spørsmåls tegn. Hva er det jeg ikke forstå?
Det jeg prøver å få fram med dette er at samfunnet begge veier fra etnisk norske til de som har innvandrer bakgrunn viser rasisme. Det gjør vondt og føle at man ikke er "god nok". Jeg har selv en bror som aldri ville akseptert visst jeg hadde kommet hjem med en av utenlandsk opprinnelse. Jeg har valgt og ikke la han ta valget for meg om hvem som er god nok for meg og ikke. Det er kun meg og mine følelser som bestemmer det. Velger han å kutte kontakt med meg, er det så klart utrolig trist men jeg har trua på at en dag vil han forstå.
Ser jeg det fra den andre veien, så skjønner jeg at det er enkelt å velge en av samme bakgrunn. Jeg skjønner at det er enkelt å slippe å konfrontere sine foreldre med at man velger å gifte seg med en jente fra en annen bakgrunn, og kanskje få beskjeden om at du ikke lenger er ønsket i familien. For familie er alt man har når venner svikter. Det er vanskelig å overbevise foreldrene om at denne jenta er ikke slik dere tror, slik dere har inntrykk av. Det er vanskelig å gå på åpen gate å få rar blikk og kommentarer fra "ditt" miljø og dine "egne". Det kan bli en utfordring når man skal få barn, og i hvilken kultur og religion skal disse barna bli oppdratt i. Det er mange spørsmål som må besvares og diskuteres i et mikset forhold. Så det enkle er kanskje og bare velge fra sitt "eget" miljø og slippe alle disse problemene, men hva skjedde med kjærligheten?? Hvor ble det av følelsene? Er det enklest ofte det beste?
Noen vil si ja, andre nei. Jeg vil si jeg vet ikke. Jeg kan ikke snakke for noen fordi jeg aldri har vært i deres sko, men jeg kan snakke for de som sitter på andre siden. Nettopp den delen som ikke er ""god nok". Det gjør vondt, man føler seg dum, man føler seg tråkket på og man føler seg rett og slett ikke god nok. Man tenker hva har jeg gjort galt? Hvem har jeg gjort vondt? Hvorfor må jeg oppleve dette? Den følelsen av og ikke være "god nok" stikker langt dypere enn selve kjærlighet sorgen. Fordi det føles som det er DEG personlig det er noe galt med, at det er du som ikke blir akseptert selv hva enn du gjør. Det føles rett og slett som rasisme fordi man blir dømt ut i fra bakgrunn og utseende, ikke fra hvordan man er eller hva man mener.
Jeg velger å tro at dette er noe som kommer til å forandre seg, og jeg må si til alle dere som står i mot og velger ut i fra kjærlighet og ikke fasade, dere er bein tøffe. Det står stor respekt av dere. Til dere som velger fasaden og den enkle veien. Jeg forstår dere også. Jeg hadde kanskje også gjort det samme. Dere er tøffe som lar følelsene gå og gjør det som er "forventet" av dere for å beholde familien og bli akseptert av deres miljø. Ting kommer til å forandre seg, og dessverre er det slik at noen må ta opp kampen for andre, og gå foran og vise vei. Om den enkle veien eller den vanskelige veien er det rette valget er det bare dere som tar valget som kan vite. Til dere som sitter igjen med følelsen av og ikke være "gode nok", jeg vet hvordan det føles. Det gjør sykt vondt og du føler deg tråkket på og dum. MEN dere har i hvert fall prøvd, dere har gjort det dere kan, så er det bare opp til samfunnet om dette skal forandres på eller ikke. Det er ikke lett for noen av partene, men jeg ønsker og håper at kjærlighet kommer i begge veiene. For det er ingen som fortjener å leve ulykkelig for de valgte den enkle eller vanskelige veien, eller for den som sitter igjen å ikke var "god nok".
Endelig! Dette har jeg ventet lenge på. Billettene er betalt og jeg er klar for Jay Sean konsert på Sentrum Scene. Dette har lenge vært min drøm å få se Jay Sean igjen. Jeg var på konserten hans her i Norge i 2006, og det var en en stor opplevelse. Det er ikke mange artister jeg er stor fan av men jeg har fulgt Jay Sean gjennom mange år og gleder meg som en liten unge. Dessuten får jeg æren av å dra på konserten sammen med en person som betyr utrolig mye for meg så dette kan bare blir en fantastisk kveld. Æ glær mæ!!!
Det er Diwali!!!! Shubh Diwali til alle indere rundt om kring i denne verden (for ja dere er over ALT, and we love it ) Ikke minst til mine indiske venner, og min kjære indiske familie i Jaipur og i Punjab. Dette er en stor dag i India. Vil kalle det en sammenslåing av julaften og nyttårsaften.
Sender en stor klem og mange lykke ønskninger til mine venner og familie i India. Kan ikke tro at det har gått 2 år siden jeg feiret denne dagen på taket hjemme i Jaipur. Skulle ønske jeg satt der sammen med dere og spise kir på verandaen. Masse sang og musikk og ikke minst livsfarlig fyrverkeri som man skøyt opp fra taket. =) Ønsker alle en fantastisk dag. jeg skal feire Diwali sammen med min kjære venn Bikramdeep med en middag i kantina på Blindern. Blir lite med fyrverkeri men kan spørre om han kan tenne på en kinaputt bare for at man skal få litt Diwali stemmning i regnfulle Oslo.
Ønsker dere å lese mer om hvorfor dette feires kan dere lese ett av mine tidligere innlegg:
http://mya.blogg.no/1288907236_indiske_festivaler_sh.html
Ønsker dere litt ekstra god stemmning skal dere får den ærefulle æren av å høre den innholdsrike og ikke minst fantastiske sangen som spilles over store deler av India denne dagen ( på repeat HELE dagen). Utrolig enkelt å lære seg teksten: Enjoy.!!( Siden jeg ikke har høytaller på denne da jeg sitter på blindern, håper jeg virkelig det er den riktige)
27, Oslo
En blogg som hovedsakelig er om India og alt hva det fantastiske landet har å by på. Ønsker du og kontakt meg kan du sende meg mail på m_ya_@hotmail.com. Jeg har fått en del henvendelser hvor folk tror at jeg er opprinelig er indisk og lurer på spørsmål rundt det. Det er jeg ikke, jeg er helt norsk og har ingen røtter eller tilknytning, kun interesse for India. Så har vi oppklart det.=)